Goa

Ja, naa har vi vaert i Goa i over en uke, og vi skal faktisk snart reise hjem. Tiden flyr, spesielt naa som vi nyter dagene her.
Det er mye aa gjore, og vi kjeder oss aldri.
I dag har vi splittet opp. Karianne og Janne dro paa Candolim beach og hadde en solrik dag. Vi hadde en herlig dag med fruktdrinker paa stranden.
Carolina bestemte seg for en rolig dag, og ble igjen paa hotellet. Naar man reiser 4 stk sammen i 8 hele uker, trenger man noen ganger litt tid for seg selv. Carolina booket massasje paa hotellets spa, og fikk en full kroppsmassasje i 1,5 time. I morgen skal hun tilbake for runde nr to. Vi kan unne oss slikt i Goa, for det koster kun 1800 rs - dvs ca 200 norske kroner.
Amalie har vaert saa spent paa hvordan sor Goa er. (vi bor i nord Goa). Det sies at sor skal vaere mer idyllisk og at det er mindre turister der. Saa hun leide en taximann en hel dag og kjorte ned (ca 2 t en vei). Hun tok mange bildet, og det var virkelig idyllisk!
Etterpaa dro hun til Old Goa paa sigthseeing.

I morgen er det et kjent hippiemarket som vi skal faa med oss. Vi er veldig spente paa det, og gleder oss til shopping. Vi er blitt veldig gode paa aa prute, saa vi faar gjort et par kupp.

Ellers er vi aktive her i Goa. Vi har vaert og besokt en krydderplantasje, badet med elefanter, vaert paa krokodillesafari og en baattur for aa snorkle og se delfiner.
Kjempe goy!
Naar vi badet med elefantene fikk vi forst sitte paa ryggen og den sprutet vann paa oss med snabelen - vi fikk noen veldig morsomme bilder!
Paa krokodille safarien satt vi i en baat og kjorte i en elv/sump. Vi fikk ikke se saa mange, kun 3 stk. De svomte i vannet like ved baaten. Og saa var det en som gjemte seg i en busk som vi kjorte forbi. Den var 3 meter lang! Guiden var helt vill og hoppet uti for aa skremme den ut av busken. Alle fire var helt sikker paa at forstehjelpskunnskapene vaare skulle komme til nytte. Heldigvis ble krokodillen skremt og svomte vekk, i stedet for aa angripe. Huff!
Snorkleturen i gaar var herlig, det var en veldig varm dag saa det var perfekt med en baattur. Det kom noen delfiner som vi saa fra baaten, veldig fine. Etterpaa var det grilling paa en ganske ode strand. Nydelig. Her hadde vi photosession paa stranden. =)

Naa skal vi snart ut og spise Tiger scampi, noe som Goa er kjent for.

Paa fredag klokken 7 paa kvelden gaar flyet vaart fra Goa, og da starter den lange reisen hjem. Foerst skal vi innom Mombay, saa skifte fly i Delhi. Saa er det Frankfurt, og deretter Bergen - klokken halv 1 ca. Vi gleder oss til a komme hjem, og treffe kjente igjen!

Sees snart - hilsen Indiajentene!

Fantastiske Goa

Etter to utfordrende dager paa togtur kom vi endelig frem til Goa. Vi var alle heldige som fikk sove paa samme kupee. Hvor vi alle laa stablet i hoyden! Doen var tett og det var kakelakker paa veggene. Gjett om vi setter pris paa luksus i Goa!
Det blir sagt at for aa oppleve India boor man ta en togtur, og det er noe vi er absolutt enige i! India er faktisk mye mer frodig enn vi hadde trodd. Flere steder kunne vi like gjerne ha vert i Norge, fordi naturen var ganske lik. Eller for Amalie sin del, som sov seg gjennom de 32 timene, ble turen kort og avslappende. Mens vi andre led oss gjennom det med oppkast (Carolina), mageknip (Karianne), forstoppelse (Janne).

Maalet er virkelig vert det!!
Goa er fantastisk! Men kommer du hit rett i fra Norge, er det kanskje ikke like bra eller rent. Du maa vere forberedt paa fattigdom og slum her ogsaa. Det er litt tiggere, men de er ikke saa paagaaende som i Delhi. Saa disse haandterer vi fint :) Vi har hatt troperegn, med skikkelig lyn og torden i gaarkveld/natt. Da var det skikkelig storm, nesten verre enn i Bergen. Men vi er heldig, fordi vi vaaknet opp til steikende solskinn. Og vi har nytt en fin dag paa stranden. Her har Janne gjort en god innsats, og bedt til gudene sine hver kveld i haap om at det skal styrke solen og skyve vekk skyene (Jannes fysikkteori 1)

Paa stranden har vi nytt livet, bestilt drinker for 5kr stk. Fatt massasje for nakke, rygg og bein for 20 kr. Livet er herlig! Ellers har ikke inderne endret seg, og er like paagaande baade i nord og sor India. I dag fikk Amalie en haand under bikinitoppen mens hun badet!!! Kompisen til grafseren stod klar til aa ta henne imot naar bolgene kom skyllende mot land. Heretter bader vi minst to og to!

I morgen planlegger vi bassengdag, og Karianne og Amalie har time paa hotellet sitt spa. Hotellet er nydelig, og har mange fassiliteter. Karianne er spesielt glad for at de har laundry paa hotellet. Det forste hun gjorde var aa vaske trusene sine.
Janne og Carolina skal sole seg i morgen ogsaa. De kapper om aa bli brunest...
Amalie har et maal om aa bli Carolina sin soster i brunhetsskala! (Naa ja, hun er rod som en hummer forelopig! Vi krysser fingrene.)

Dagens ord: (blir flittig brukt) Kithna - how much?
Pruting er vi blitt resere paa

Nest siste dag i Delhi.

Ja... naa er vi akkurat kommet fra en fantastisk middag paa Qba, og Karianne ligger og holder seg paa magen fordi hun er saa kvalm etter en heftig sjokoladefoundant. At vi trodde vi skulle sulte her i India er fryktelig feil. Maten er fantastisk god, og vi har proevd mye ny og spennende mat. Amalie er den flinkeste - hun holder seg gjerne foran oynene og peker tilfeldig ned paa menyen for aa proeve dette! =)

Carolina og Karianne gleder seg veldig til trening i Goa. Det foerste vi gjorde da vi kom til Delhi var aa gaa innom en Nike butikk for aa kjoepe et treningsstrikk. Det blir flittig brukt. Men naa gleder vi oss veldig til aa kunne ta oss en joggetur paa stranden.
Og ikke minst begynne aa jobbe med brunfargen. Til naa har vi enten vaert innendoers eller holdt oss i skyggen. Saa vi er ikke akkurat blitt saerlig brune.

Paa klinikken i dag var det General OPD - det vil si at alle som foeler seg syk kan komme innom for en sjekk. Vi satt en hel dag og observerte, og det var en hel haug med pasienter innom. Baade store og smaa.
Janne tok dagen fri fra praksis i dag for aa komme seg etter sykdom. Hun laa syk hele soendag. Men naa foeler hun seg heldigvis mye bedre, og har vaert med ut for aa spise middag i dag.

I gaar hadde vi en rolig dag. Janne laa syk, og Karianne var hjemme med Janne.
Karianne hadde et desperat forsok paa en dusj. Dvs kaldt vann i et litermaal, og helle det over hodet. Det gikk - og det er utrolig hvor mye bedre man foeler seg etter en "dusj", eller spa som Janne kaller det.
Amalie og Carolina hadde en kultdag. Dvs at de gjorde kulturelle ting. De dro innom et museum for moderne kunst og et galleri. Paa ettermiddagen dro vi ut for aa spise, og vi stakk innom Levis butikken paa veien hjem - egentlig kun for aa se. Men Kariane og Carolina gikk amok og kjoepte et par jeans hver.
Shoppingen er bra her i New Delhi. En helt vanlig levis jeans koster ca 200 norske kroner. Saa det har blitt en del shopping for aa si det saann.
Vi koser oss!

I morgen er siste dag i praksis og siste dagen i Delhi. Da er det pakking og litt handling foer den store og lange togreisen. Akkurat sitter Amalie og stresser med aa finne ut naar paa dagen toget gaar. Foreloepig staar det bare at Time not avaliable. Kjedelig. Togturen tar 2 dager og vi er veldig spente paa standarden. Vi har planlagt at vi maa hamstre mat med oss, da magene vaare helt sikkert ikke taaler hygienen paa toget. Vi tar ingen sjanser!

Ellers har vi kjoept en Hindi - Engelsk ordbok. Og i boken er det et eget kapittel som oversetter setninger som er lurt aa kunne for kvinner paa tur. Det er setninger som "Gaa vekk!", "Jeg ringer politiet" etc. Litt morsomt - og vi pugger ord og setninger som bare det.

Dagens ord er;
Choro muje = leave me alone!

Delhi og tiden her saa langt.

Paa fredag for en uke siden ankom vi Delhi. Reidun og Dr. Vishal var med for aa vise oss gjestehuset og praksisplassen. Det var veldig greit, for vi hadde aldri i verden klart aa finne frem paa egenhaand. Denne byen er ubeskrivelig stor. Det bor 15 mill mennesker, og gaa gatelangs her er ikke bare enkelt.
Lordag var forste dag vi skulle klare oss paa egenhand. Da bestemte vi oss for at vi skulle paa shopping. Herlig dag, helt til vi skulle hjem. Da motte vi en haaplos taxi sjafor, som ikke kunne engelsk. Og vi brukte timesvis paa aa komme oss hjem. Det samme skjedde dagen etterpaa, da sjaforen kjorte oss langt unna enn der hvor vi opprinnelig skulle. Naa har vi heldigvis funnet en losning, og vi har faatt tak i en taxi mann som snakker engelsk. Han leier vi hele dagen og han kjorer oss rundt om.

Praksisen her er paa en liten klinikk i slummen. Den horer til St.Stevens hospital. Her gjor de et fantastisk arbeid med utrolig mye forebyggende og helsefremmende arbeid.

Ellers gaar dagene med sigthseeing og shopping. Vi har funnet et gedigent kjopesenter hvor vi har brukt en del penger. Ellers har vi besokt dyrehagen, Indian Gate og Lotus tempelet.
Trafikken her er kaotisk. Selvom vi kun skal korte avstander tar det mye tid pga trafikken. Vi savner kjorereglene i Norge!

Ellers synes vi at vi klarer oss fint her uten Reidun. For hun reiste viste hun oss en restaurant som var trygg aa spise paa. Vi er ikke saa veldig modige, saa her har vi spist baade lunsj og middag. I dag proevde vi oss paa en ny restaurant, saa langt har ingen faatt mageproblemer. Frokost faar vi paa gjestehuset som vi bor paa. Ristet lyst brod med banan og spicy syltetoy.

Det har vaert litt sykdom blant gjengen den siste tiden, og baade Amalie og Carolina har gjennomgaatt en antibiotika kur. Da er det greit at Carolina har et helt apotek i kofferten sin. Hun har nemlig hamstret antibiotikakurer for det meste, for vi reiste. Men naa er alle frisk og vi har klarer oss bra!

Tror nok alle har tatt et stort steg utenfor comfortsonen sin. Paa gjestehuset som vi bor paa kom vi til skittent sengetoy. Og naar vi vokner har vi flere bitt paa kroppen fra bed-bugs. Utrolig ekkelt! Og enda verre - vi har ikke dusjet paa 12 dager!
Dusjhodet er rottent, og mugg hindrer vannet aa komme ut. Vi har ikke varmtvann, saa vi bruker et litermaal til aa helle kaldt vann over hodet. Det er desperat et forsok paa aa vaske haaret. I tillegg piler det mus og salamandere paa rommene!
Ingen skal lenger kunne kalle oss fisefine.

Vi gleder oss til Goa naa, og ser frem til en bade og soleferie!
Toget gaar paa onsdag! =)

En fantastisk dag!

Den herlige dagen begynte med at vi besøkte day care senteret. Det er en barnehage som hører til klinikken her. Vi tok med leker fra Norge, og spesielt såpeboblene og ballongene falt i god smak. De var så søte, og vi fant alle vår lille yndling.

Etterpå ble det lagt planer over hodet på oss at vi skulle besøke hjemmet til et par av de som jobber på klinikken. Så vi gikk fra hus til hus og fikk servert kjeks og brus. Herlig dag i praksis. he he. Det er en veldig fin måte og bli kjent med de som jobber her på, og alle er veldig gjestfrie og åpne. Vi fikk se på bilder fra bryllupet hos en, og andre fikk barna eller mannen til å synge for oss. Vi ble veldig imponert over hun ene sykepleieren som bor her som forsørger sin fattige far, sin bror og søsters skolegang med sin lønning. I tillegg er hun en enslig kvinne. Dette ga inntrykk på oss. Så ung og ofrer så mye for familien!

Reidun serverte herlig lunsj i dag etter ønske fra oss - blomkålsuppe og pannekaker. Som dere skjønner har det vært veldig mye spising i dag, og magene er stappet.

Klokken fem ble det arrangert avskjedsfest. Partytelt ble slått opp og store høytalere plassert. Her var det ulik underholdning, blant annet skuespill, sang og dans. Vi hadde vårt eget lille innslag, hvor vi sang en sang på norsk, engelsk og hindi. Reidun synes den var litt kort, men vi har hatt en travel uke, så rakk rett og slett ikke mer.

Amalie ble veldig emosjonell og måtte tørke tårer flere ganger.

Rett fra avskjedsfest til fødsel. Og endelig fikk vi være med på en fødsel som foregikk normalt. Babyen gråt da den kom ut etter litt sug, og moren har det fint. Det ble en laraka (gutt), og hele familien var fornøyd. Janne (venninnen til Carolina) sine babyklær som hun hadde brukt som liten ble gitt til denne babyen. Det så ut som om de ble glade for det.

Og så var det indisk bryllup. Som dere skjønner har vi hatt en veldig travel dag. Bryllupet hadde 1500 inviterte gjester, så det var ganske så stort. Vi fikk se bruden, men det var desverre før hun hadde pyntet seg. Men brudgommen fikk vi se. På bilde sitter han på en slede etter to flott pyntete hester. Med et fasinerende korps som spilte foran han. Det er tradisjon at han kjører gjennom gatene før han treffer bruden. Den hinduistisk bryllupsguden stod opp i dag og det er nå sesong for indiske bryllup. Under "paraden " ble vi oppfordret til å danse av de ansatte på klinikken. Etter litt overtalelse fant vi ut at vi like gjerne henge oss på og bli med på å danse gatelangs.

Ofte har aldri bruden og brudgommen truffet hverandre før. Noe som kan forklare hvorfor de såg så nervøs og engstelige ut. Ingen av dem smilte en eneste gang. Det er vanlig her at man lærer å bli glad i hverandre.

Ellers har vi laget en ny definisjon av kugalskap. Etter vi så inn i en stue der kuen lå på gulvet sammen med menneskene og så på tv. he he. Morsomt!
Kuene er overalt her, og gjør også fra seg overalt! Det er ganske vanskelig å gå i en mørk gate og samtidig være obs på hvor en setter foten. Tråkker du på noe bløtt og ekkelt kan det enten være avføring fra en gris, ku, gjeit, sau, hund, ape eller i verste fall et menneske. For de sitter seg stadig vekk ned (gjerne midt i veien) når naturen kaller.

Dagens ord: dod - melk

Her drikker vi bøffeldod.

Sykehusbesøk og sarie øving

I går tok Reidun oss med og viste oss tre sykehus i Hathras og et i Mursan. Det var ganske ulik standard på sykehusene, og alle fire er fint enige om at vi aldri må innlegges her. På det ene statlige sykehuset var det fire "fødebenker" ved siden av hverandre, uten skillevegg og fritt innsyn fra alle vinkler. Grusomt! Vi kaller det samlebånd fødestuen.

Vi besøkte også en statlig klinikk som ligger i Mursan. Dette er den verste fødestuen vi noen sinne har sett. Og for å sitere Reidun så er dette møkka høl. Det luktet, det var blod på veggene og som en venninne av Karianne sa, liknet det på en obduksjonsbenk. Siden dette var en konkurrent fra Reidun måtte vi late som at dette var virkelig bra standard for at vi skal få komme igjen. De har lovet å ringe hvis det er noen fødsler som vi kan få være med på.

Bildene er fra føderommet.

På kvelden spilte Carolina cricket med kidsene, mens vi andre var heiagjeng. Vi synes ballen var litt for hard, og kom i en litt for stor fart. Dette tok ikke skrekken fra Carolina (håndballspilleren), som oppi kampens hete fikk en ball på øyet. Men det hindret ikke henne og konkurranseinnstinktet hennes.

Etterpå fikk vi en innføring i hvordan vi skal kle på oss en sarie av Reidun. Det var jammen ikke lett. Og har måtte filme hvordan det skal gjøres, for at vi skal klare å få det til neste gang. Se bilde under hvor fine vi ble. Håper vi får det til på egenhånd senere.

I morgen skal det arrangeres avskjedsfest for oss, og vi er blitt bedt om å lage et innslag. Her diktes det for harde livet på engelsk og vi øver på sanger. he he.
Det blir en travel dag i morgen da Reidun nok en gang har dobbelbooket. Vi skal nemlig i bryllup i morgen også, til gartnerens søster. he he. Vi får desverre ikke med oss hele bryllupet da det varer i flere dager, og vi reiser på fredag. Men vi får med høydepunktet og vi får se bruden når hun pynter seg.

Nå er vi spente til reisen vår til Delhi, og oppholdet der. Sannsynligvis får vi ri på elefanter på veien. Det blir gøy! Reisen tar 5 timer og vi reiser klokken seks om morningen. Vi er spente på det meste, praksisen på sykehuset, byen, shoppingmulighetene og museumsbesøk.

Og så håper vi virkelig at vi får nettilgang der også, men foreløpig vet vi ingenting.

Hilsen Indiagjengen!

Tempeldag

I dag har Reidun tatt oss med på en rundtur og vi har besøkt 4 ulike hindu templer. Det var en artig med dog spesiell opplevelse. Alle templene befant seg i den hellige byen Vrindavan, ca 1,5 t kjøretur herfra. Det ene tempelet het Isckon tempelet, og der fikk vi en ubeskrivelig opplevelse. Fryktelig dumt at vi ikke fikk lov til å hverken filme eller ta bilder. For dette blir vanskelig å beskrive med ord. De danset, sang, la seg stadig ned for å kysse gulvet. Dette må oppleves!

Vi har hatt en innholdsrik dag og sett mye kultur. Vi er heldig som har Reidun som kan ta oss med på slike ting. Hun er den perfekte praksisveileder, samt tolk og reiseguide.

Nå har dere hjemme stilt klokken og derfor blir tidsforskjellen en time lenger. Altså 4,5 time.
Ellers har vi hørt rykter om at sariene våre er klare fra skredderen. Så nå gjenstår bare "klesøving" hos Reidun. Er visst et kunststykke å ta den på skikkelig!

Dagens ord:

Gutt - laraka

jente - laraki

En ny oppdatering fra oss.

Dagene flyr, og nå er det virkelig på tide med et nytt blogginnlegg. På fredag drar vi til St. Stevens hospital i Dehli for å være der i ca to uker. Tiden har gått ubeskrivelig fort, og vi synes det er veldig trist at vi snart skal forlate Mursan, klinikken her og alle de hyggelige og imøtekommende menneskene. Men vi har en uke til som skal nytes. I dag er det søndag og vi har hatt en dag fri. I dag har kirken arrangert rockekonset. Morsom opplevelse, da rockebandet ikke kunne komme, og det kom tre tilreisende prester i stedet som måtte holde konserten. Det var ikke akkurat en rocke konsert for å si det sånn - og det hele ble til en ganske vittig opplevelse. Vi er helt sikkert på at om vi hadde vi holdt tellingen, sa vokalisten Halleluja minst 50 ganger i løpet av konserten!

I går var vi med på åpningen av en kvinnegruppe og en ungdomsklubb i en liten landsby. Det var spesielt å se, og spesielt kjekt å se hvor mye det begydde for innbyggerne. De fikk cricket utstyr og instrumenter, og ble kjempe glade for det.

Ellers har vi vært med og holdt babyshower på onsdag. Kjempe gøy! Der ble det gitt vaksiner, man fikk muligheten for å HIV teste seg, og barna ble veid. De barna som hadde tatt de vaksinene som de burde ha og de som veide mest i forhold til alderen vant premier. Dette er for å motivere foreldrene til å gi vaksiner til barna og forebygge underernæring. Gavene var klær og leker som vi hadde med i fra Norge.

Ellers fikk de eldre barna skrivesaker og alle de voksne fikk såpe og en vaskeklut. Det var veldig spennende å få være med på.

Vi har også vært og besøkt landsbygdene som Betanien samler inn penger for å støtte. Dette er en uopplyst landsby, og mye som bør gjøres. Vi gikk sammen med Reidun som er jordmor og besøkte gravide og kvinner som nettopp hadde født. Veldig spesielt å se, de fleste ante ikke hvor langt de var på vei og hadde ei heller hatt noen svangerskapskontroller. Reidun gav informasjon om vaksiner, ernæring og div. Flere av barna hadde ingen vaksiner og var svært underernærte. Vi synes det er flott å se hva pengene skal brukes til - for her trengs det virkelig!



Dagens ord:

ape - bandor.

Dette er et veldig nyttig ord og kunne, spesielt hvis vi må rope på vakten. Vi har fått høre et par skrekkhistorier hvor apene kan komme etter deg og bite helt uprovosert. De har grusomme tenner og er helt sikkert smittet av rabies. Så best å holde seg unna!

19 oktober

I går kom endelig dagen, hvor vi skulle dra til Agra for å se Taj Mahal og Red Fort. Dagens nye opplevelser begynte allerede under taxi turen til. Hvor vi atter en gang kunne ønske vi kunne forstå hindu. Spesielt kunne si: «Hvorfor kommer det to skumle menn inni taxien vår, midt på en øde landevei?» Men etter en enkel samtale med Reidun fikset hun oppi det hele og de ble kastet ut. Vi kom trygt frem til Taj Mahal hvor vi taklet «gribbene/selgerne» veldig godt. Trikset var å si at vi kom fra Kazakstan, og ikke i fra rike Norge. Taj Mahal stod til forventingene og vi koste oss veldig i den steikende varmen. Etter det besøkte vi Red Fort, som også var fantastisk på sitt vis. Under begge turene merket vi at vi ble betraktet som kjendiser av indere rundt oss, flere kom bort og spurte om ; «one pose please!», «can I take a picture, mam´» Flere tok også snikbilder med mobil, sånn er det å være vestlig i India.

I dag er det forsatt Divali feiring, og det er få/ingen pasienter på klinikken, og derfor har vi tatt oss fri. I dag er det bror og søster dagen for hinduer. Og det betyr at søsteren faster, og til kvelden utveksler de gaver med broren. Janne sutrer over at det er overskyet siden hun vil sole seg (hun selv mener det er blitt lite av), og Karianne og Carolina er skrekkslagen etter den nye slangeopplevelsen; for under lunsjen kom en av Reiduns engler/hushjelp løpende inn og sa vi måtte komme ut, og hun stod å pekte oppi et tre. Det var det en gedigen slange, som visst nok også var giftig! *gulp* Det blir noen våkenetter fremover.

Ellers ble vi vekket midt på natten, da en fødende dame kom inn på klinikken. Dette ble en traumatisk opplevelse fordi det ble komplikasjoner under fødselen, og når babyen endelig kom ut gråt hun ikke. Etter mye om og men fikk barnet små harke/hoste lyder og en veldig svak gråt. Hun skulle absolutt blitt fraktet til en obs post og overvåkt av spesialister. Men familien ville ikke dette, fordi hun ble født som jente. Dette ble tatt tungt for gjengen, som fikk mye å tenke på.
Selv om Amalie sitter her og forbanner et sakte Internett, (hun jobber iherdig med klassetur til Riga, flink jente!) så skal vi prøve å bestille flybillett fra Goa til New Delhi, for en kortere hjemreise.

Dagens ord: smerte = dard
jeg heter...= mera naam ... hai
hva heter du? = Aapka naam kya hai?

15 oktober

Nå har vi vært her i snart to uker. Og vi koser oss fremdeles. Hotellet i Goa er bestilt, vi skal bo på Calangute stranden, og hotellet heter «Neelams the grand hotel Goa» Vi har vært med på slutten av en fødsel, og gleder oss til neste. Vi er blitt lovet å være med på flere fødsler. Det er færre fødsler her fordi myndighetene betaler kvinner som føder på sykehus 1400 rupees. Her i Uttar Pradesh er det bare 20% som føder på sykehus, så dette er et viktig tiltak fra staten. Men hvorvidt kvinnen går ut derifra med pengene i hånden er noe usikkert.
I Vrindavan har vi vært på enkehjem. I India er man lite verdt visst mannen dør, og de tror at livet er skjebnebestemt. Når mannen dør er det som regel en synd for noe de har gjort. Enkene forlater familien selv for å ikke være en byrde, men mange blir også jaget bort fra familien, da de blir en utgift for dem og truet på livet. Disse går i hvite sarieer og skallet hår, det er fordi de ikke lenger fortjener å være fine. Ellers er det også mye konsultasjoner av gravide. Vi har kjent på mange mager, og har nå lært oss hvordan finne ut hvor mange mnd/uker de er på vei.

Vi shoppet litt i det siste. Vi har fått salvakorte som er de dagligdagse indiske draktene vi går med (de vi har på oss på bildet under). Vi har også kjøpt sariee som ligger til skredderen i skrivende stund. Sariee er noe man bruker mer når man skal pynte seg litt. På lørdag er det Diwhali som er en lysfest, som er for å feire en indisk gud. Det er en slags juleaften for inderne hvor de gir hverandre presanger og har masse lys på husene. I kveld skal vi få en forsmak på Diwhali feiringen her på klinikken. Etter det skal vi på bursdagsfest til sønnen av vaktene som passer på oss. Han blir 23 år. (hahaaa)

Dagens ord: Pani = vann (svært nyttig ord i varmen)

Her kommer svar på den spørsmålsrunden vi hadde for litt siden:

Spørsmål:
Er det slanger der? Ja det er slanger her, men vi har enda ikke vært vitne til en det. De kommer frem når det regner, og her er det tørt så bekymrer oss ikke for det.
Hvordan er doen og dusjen? Doen her vi bor er eksemplarisk, utenfor disse veggene er det ofte hull i bakken – noen av oss er blitt litt vant til det, mens andre har litt vanskeligheter.
Ligger dere på enerom? Nei, vi bor to og to sammen. Karianne og Janne deler et rom, mens Amalie og Carolina deler det andre.
Hva får dere til middag? Vi får alltid ris og noen brødlefser, som regel er det bare vegetarmat vi får servert, ofte med poteter, brokkoli og blomkål i en gulfarget saus! mmm NAM NAM. Og her blir vi bortskjemt med dessert flere ganger i uken. Kaloribehovet er vel dekket av dessertene.
Hvordan er det å snakke med pasientene? De snakker ofte til oss, og tror at vi forstår språket, men vi trenger en oversetter. Det eneste vi sier til dem er «namaste» som betyr noe som gå med gud eller noe sånt, og så smiler vi pent til dem.
Hvor lange vakter går dere? Det er svært varierende. Når vi reiser på disse campene kan dagene være lange og timene går fort. Når vi er på klinikken står vi mer fritt i arbeidstiden, og dagene er ofte kortere.
Hvordan går det med klara og co? Klara er på vakt og spiser myggen, hun beskytter Karianne og Janne. (klara er en av salamanderne på veggen)
Jogger dere innenfor området? Karianne og Carolina har som mål å trene annenhver dag. Mye løping blir det ikke foreløpig, men Reidun har en tredemølle, som man kan låne. Janne og Amalie sitter ofte apevakt.
Hvordan går det med ????? Amalie? Hei Silje! Ja vi sa det var lov til å spørre om alt. Og jeg kan svare at det går bare bra med det, jeg klarer meg helt utmerket, og vurderer å utvide fra 3 til 6 mnd!;)
Kan vi ta et nytt indisk ord vær dag? Ja det kan vi, det var et godt forslag!

9 oktober

I dag har vi vært på HIV support group. Dette er en gruppe hvor infiserte kvinner, menn og barn i alle aldre kan komme for rådgivning og oppfølgning. Her har man et sted for å dele erfaringer og få konsultasjoner hos lege.
Dette var spennende å få være med på, og vi fikk stille spørsmål til de smittede. Vi spurte bla. hva de tenkte da de fikk diagnosen, og mange fikk ikke aksept av familien.

I går var vi på en Daba. Dette er et sted hvor trailer sjåfører stopper for et bad og litt hvile. (som en slags rasteplass). Her hadde Reidun sitt team et prosjekt hvor alle sjåførene som ønsket det, fikk muligheten for å teste seg for HIV. Mange sjåfører møter prostituerte på veien sin, og blir smittet derifra. På den korte tiden vi var der ble ca 20 testet, derav var en positiv.

Ellers koser vi oss i hverandres selskap, med kortspill, interne konkurranser under måltidene og gøye samtaler om surrealistiske emner.

Dagens sitat:
Karianne: Åh, apene er så søte. Bare de ikke stjeler noe som er mitt.
Janne: Nei, æsj de har jo så stygge rumper
Amalie: Ja, vi de burde f... få på seg en bukse.
Janne: Ha ha, jeg har et bilde av en med skikkelig stor pung!

Legg gjerne igjen hilsen. Det er kjempe gøy for oss å lese. Amalie har en super ide – spørsmålsrunder! Legg igjen spørsmål til oss på kommentarene. Alt er lov! ;-)

http://www.misjonsselskap.no/sider/tekst.asp?side=2118

3-6 oktober

Namaste fra Indiajentene! Flyturen gikk kjempefint. Etter passkontroll og baggasjehenting begynte vi på let etter en minibank, noe som viste seg å ikke være så enkelt. Det hele endte med at Amalie og Karianne tømte den eneste minibanken som fungerte. I taxiboden ble det ordnet at vi skulle få ta ut penger på veien mot Mursan. Etter baggasjen var tauet fast til bilens tak var vi på vei.

Etter 5 timer med humpete vei, ingen kjøreregler og mange inntrykk kom vi frem til Mursan, hvor vi ble møtt av Reidun, Marianne, Spotty & Co. Fikk servert indisk middag og resten av kvelden ble det avslapping på rommet. Første dagen fikk vi omvisning på klinikken, besøkte barnehagen, sett kirken og være med på noen konsultasjoner av gravide kvinner. De ansatte på sentret arrangerte en velkommstfest for oss, noe som er vanlig når man kommer til et nytt sted i India. Her fikk vi hjemmelagde smykker og kjeks.

I dag ble vi delt i to grupper. Amalie og Karianne dro til Kaharri, som er en annen klinikk for familieplanlegging. Vi traff en kvinne som var 7 mnd på vei og veide 35 kg, og andre pasienter med dystre bakgrunner. Janne og Carolina var på HIV/AIDS kamp hvor de testet lokalbefolkningen. I 3 timer ble de stirret på av barn, mens fluene omringet de resten av dagen. Det var spennende å se at det var like mange menn som kvinner som testet seg. Ofte er det bare kvinner som tester seg, fordi mannen ikke ønsker dette.

Ellers koser vi oss og nyter indisk karri, selv om noen begynner å bli lei av omelett og chapati til frokost. Og dette er noe vi skal få servert de neste 26 dagene... mmm! Og enda har ingen blitt syke! Bank i bordet for at vi unngår delhi belly! (vi får ikke lastet opp bilder grunnet dårlig nett)

Hilsen Indiajentene.

Munich

Nå sitter vi i Munchen og har noen timer igjen før vi skal ombord på neste fly! Tårene er nesten tørket og spenningen stiger for fullt. Fordi de som lurer på hvordan det har gått med Amalie som for en stund tilbake har bestått flyskrekkurs, kan vi gledelig fortelle at det har gått over all forventning. Sitat fra Karianne: "Du er så rolig Amalie, har du tatt noe?" hahahaa!

Mens Amalie har hatt sine utfordringer og virkelig møtt sin store frykt, har Carolina med det store sovehjertet sovet gjennom det hele. Mens Janne og Karianne har fått tilbake sin normale øyenfarge etter tårevåt avskjed på Flesland.

For dere som er interessert, her kommer en liten introduksjon!

Carolina: Nettopp fylt 22 år, er håndballjenten i gruppen og ser veldig fram til å ri på en elefant og få inn forsvarsteknikken hun lærte av sin indervenn Sean.

Karianne: Feirer 23 års dagen i India, edderkoppfreaken blandt oss, og ser virkelig frem til nye opplevelser!

Janne: Har levd på denne jord i 22 år, blondinen som er redd for å bli lugget i India og ser frem til å se det dyriske India, spesielt tigrene (grrr grr)

Amalie: Er 22 år ung, er den flyskrekkurerte jenta som holder foredrag om flyetypene underveis og ser frem å utfordre tålmodigheten sin!

Fra venstre: Janne, Amalie, Karianne og Carolina

Klinikken i Mursan

9 dager til avreise! *Gulp*

Vi er fire jenter som skal reise 8 uker til India for å gjennomføre sykepleiepraksien forebyggende og helsefremmende arbeid.

Først skal vi være fire uker i Mursan, deretter to uker i hovedstaden New Dehli. For å så nyte to uker ferie i ferieparadiset Goa.

Vi vil bruke denne bloggen til å legge ut bilder underveis, oppdatere spesielt interesserte hjemme og skrive litt om hvordan vi har det.

Legg gjerne igjen en hilsen i bloggen vår!

Hilsen Indiajentene!