I Vrindavan har vi vært på enkehjem. I India er man lite verdt visst mannen dør, og de tror at livet er skjebnebestemt. Når mannen dør er det som regel en synd for noe de har gjort. Enkene forlater familien selv for å ikke være en byrde, men mange blir også jaget bort fra familien, da de blir en utgift for dem og truet på livet. Disse går i hvite sarieer og skallet hår, det er fordi de ikke lenger fortjener å være fine. Ellers er det også mye konsultasjoner av gravide. Vi har kjent på mange mager, og har nå lært oss hvordan finne ut hvor mange mnd/uker de er på vei.
Vi shoppet litt i det siste. Vi har fått salvakorte som er de dagligdagse indiske draktene vi går med (de vi har på oss på bildet under). Vi har også kjøpt sariee som ligger til skredderen i skrivende stund. Sariee er noe man bruker mer når man skal pynte seg litt. På lørdag er det Diwhali som er en lysfest, som er for å feire en indisk gud. Det er en slags juleaften for inderne hvor de gir hverandre presanger og har masse lys på husene. I kveld skal vi få en forsmak på Diwhali feiringen her på klinikken. Etter det skal vi på bursdagsfest til sønnen av vaktene som passer på oss. Han blir 23 år. (hahaaa)
Dagens ord: Pani = vann (svært nyttig ord i varmen)
Her kommer svar på den spørsmålsrunden vi hadde for litt siden:
Spørsmål:
Er det slanger der? Ja det er slanger her, men vi har enda ikke vært vitne til en det. De kommer frem når det regner, og her er det tørt så bekymrer oss ikke for det.
Hvordan er doen og dusjen? Doen her vi bor er eksemplarisk, utenfor disse veggene er det ofte hull i bakken – noen av oss er blitt litt vant til det, mens andre har litt vanskeligheter.
Ligger dere på enerom? Nei, vi bor to og to sammen. Karianne og Janne deler et rom, mens Amalie og Carolina deler det andre.
Hva får dere til middag? Vi får alltid ris og noen brødlefser, som regel er det bare vegetarmat vi får servert, ofte med poteter, brokkoli og blomkål i en gulfarget saus! mmm NAM NAM. Og her blir vi bortskjemt med dessert flere ganger i uken. Kaloribehovet er vel dekket av dessertene.
Hvordan er det å snakke med pasientene? De snakker ofte til oss, og tror at vi forstår språket, men vi trenger en oversetter. Det eneste vi sier til dem er «namaste» som betyr noe som gå med gud eller noe sånt, og så smiler vi pent til dem.
Hvor lange vakter går dere? Det er svært varierende. Når vi reiser på disse campene kan dagene være lange og timene går fort. Når vi er på klinikken står vi mer fritt i arbeidstiden, og dagene er ofte kortere.
Hvordan går det med klara og co? Klara er på vakt og spiser myggen, hun beskytter Karianne og Janne. (klara er en av salamanderne på veggen)
Jogger dere innenfor området? Karianne og Carolina har som mål å trene annenhver dag. Mye løping blir det ikke foreløpig, men Reidun har en tredemølle, som man kan låne. Janne og Amalie sitter ofte apevakt.
Hvordan går det med ????? Amalie? Hei Silje! Ja vi sa det var lov til å spørre om alt. Og jeg kan svare at det går bare bra med det, jeg klarer meg helt utmerket, og vurderer å utvide fra 3 til 6 mnd!;)
Kan vi ta et nytt indisk ord vær dag? Ja det kan vi, det var et godt forslag!
Hei
SvarSlettSå kjekt med oppdatering. :)
Så flotte dere var på bilde, fine klesplagg. :) Hvordan var det å være med på en fødsel?
Klem til karianne og janne.
Hilsen fra Kathrine
Hei Carolina &co.
SvarSlettså fine dere set ut i indisk klær!
Flott oppdatering, kjekt at dere er med de lokale folkene , vær forsiktig.
Klem Rosa
Hilsen til Karianne, Janne og Amalie.
Nå har bestemor, bestefar og farmor lest bloggen. De hilser så masse!
SvarSlettMange hilsener fra Stian, Lotte, mamma og pappa!
Dere er jo kjempeflotte!
SvarSlettTenker det er spennende å være med på fødsler, håper du Karianne ikke har tatt helt skrekken.
Hilsen mamma
Hei Karianne
SvarSlettGratulerer med 23 års dagen den 6 November.
klem fra dine 2 sprøe tanter :o)